Nå skulle Rio gjøres. Alle sammen inn i bussen, og en liten omvei via nordenden av Copacabana før vi kjørte videre til gondolbanen for å ta den opp til Sukkertoppen. Guiden vet hvem hun skal snakke med for å ordne ting, så vi havnet rett inn i den prioriterte køen, og første gondol opp. Nå hadde det vel ikke hatt så mye å si, vi var godt før rushet, men læll da.
Gondolbanen opp til Sukkertoppen er en to-trinns greie. Først mellomlander man på en topp halv-veis oppe, bytter gondol og drar videre til selve Sukkertoppen. Vanligvis bruker guiden å legge inn en pause på den første toppen, der hun forteller litt om hvordan gondolbanene er bygd og litt historie og sånt, men været så litt usikkert ut med tanke på skyer og tåke, så det ble rett inn i gondol nr 2 og raskeste vei opp.
Veldig høy luftfuktighet, og dermed mye skyer rundt omkring, men ikke så verst omkring Sukkertoppen. Kristus-statuen på Corcovado derimot, den hadde hodet oppe i skyene både titt og ofte, så det var ikke alltid like enkelt å få øye på den.
Fra Sukkertoppen hadde vi veldig god utsikt over deler av Rio. Selve byen er på ca 1200 kvadratilometer og har ca 6,7 millioner innbyggere, så man ser ikke alt herfra. Men man får i det minste et godt inntrykk av hvor stor byen er.
En av de nærmeste naboene, føles det som, er den lokale innenriks flyplassen. Herfra går det kun fly til Sao Paulo, alle andre innenriks, og utenriks, fly går fra andre flyplasser.
I 1990 begynte den chilenske kunstneren Jorge Selarón å «pusse opp» omkring huset sitt i bydelen Lapa. Det gjorde han ved å flislegge trappene utenfor huset der han bodde. Han startet med fliser i de brasilianske fargene, grønn, gul og blå, men etterhvert fikk han keramiske fliser fra besøkende fra alle verdenshjørner også, så trappen med de 215 trinnene er blitt et veldig fargerikt skue. Han pusset opp, endret, la på nytt og fortsatte å flislegge helt fram til sin død i 2013.
Katedralen (Catedral Metropolitana de São Sebastião) i Rod de Janeiro er kjent som et praktbyggverk. Den var ferdig i 1978, etter en byggetid på 15 år. Arkitekten ønsket å lage et moderne byggverk basert på utseendet til pyramidene maya-indianerne bygde. Det har han lyktes godt med.
106m i diameter og 75m høy er det et mektig byggverk, med en ganske uvant utforming for en kirke. Den enorme størrelsen gjør at det er plass til 20.000 personer. Bygget har 4 glassmalerier som går nesten i full høyde fra gulv til tak, 64m lange.
Etter alle disse inntrykkene, var det godt med lunsj. Og ikke uventet, som vanlig en tre-retter med forrett, hovedrett og dessert. Tør ikke tenke på hva vekta vil vise når jeg kommer heim.
Siste punkt i dagens lange program var selveste Cristo Redentor, altså Kristus-statuen på toppen av Corcovado. Igjen hadde vi prioritet i køen, og gikk rett inn i første togvogn på den 3,8km lange banen opp til platået på toppen. Herfra var det igjen heis opp noen meter, så et par rulletrapper, og plutselig sto man ved siden av en 30m høy Jesus oppe på en 8m høy sokkel.
Det ble en heller lang og innholdsrik dag. Totalt 10 timer, fra 9 om morgenen når vi dro ut, til vi var tilbake på hotellet kl 19 om kvelden.