Mens Chile mener at Puerto Varas bare er «Porten til Patagonia», og ikke en del av Patagonia, mener Argentina at Bariloche som ligger på så og si samme breddegrad, er en del av Patagonia. Så da er vi tydeligvis i Patagonia, nå som vi er på Argentinsk side av grensen.
Bariloche har hatt mye tilflytting fra bl.a Sveits, Østerrike og Tyskland, og det bærer byen tydelig preg av. For flere av oss var førsteinntrykket at det ligner veldig mye på et typisk skisted i Alpene. Ikke så rart, siden dette er et skisted. I perioden mellom verdenskrigene var det mest tilflytting, og det var mye bygging av hoteller og utbygging av virksomhet knyttet til turisme. Området ble i mange sammenhenger beskrevet som «Sveits i miniatyr».
Dagens sightseeing gikk til flere steder i nærområdet, der vi fikk god informasjon om plante- og dyreliv. Så også kondor, men den var så langt unna at det var helt umulig å få bilder av den. Ellers fikk vi fortalt historier (og sett bilder) fra guidens barndom som viste hvor stor ørret han hadde fisket når han var liten.
Utover nærområdet var det selvsagt naturen i Patagonia som var i fokus. Det er vakker og vill natur uansett hvor man ser. I området her er det også mange turstier, men de var stengt den dagen vi var der, da det var for mye vind. Det var fristende med en fottur, men er stien stengt, så er den stengt.
Omvisningen ble avsluttet med lunsj, og her går man ikke sulten fra bordet. Det er enorme porsjoner, og kjøtt serveres både som forrett, hovedrett og (nesten) dessert. Lunsjen er typisk på tre retter, og servitørene ser rart på deg om du velger å stå over noen av dem.
De er også veldig glad i dulce de leche, som i praksis er omtrent det samme som pålegget HaPå hjemme i Norge. Karamellisert sjokoladeblanding, veldig søtt. Her kommer det karamell-pudding med dulce de leche, pannekaker med dulce de leche, osv, osv. Jeg går ikke ned i vekt på denne turen, for å si det sånn…
