Været i Santiago var kanskje for bra. Vi dro i hvert fall videre, med avgang fra hotellet klokken halv fem på morgenkvisten, for å rekke flyavgang 6.50. Pilotstreiken har ikke berørt oss, så flyet gikk presis, og nesten 2 timer senere landet vi i Puerto Montt. Her møtte vi nok en ny guide og ny buss, og sakte men sikkert, på svingete veier og i vakker natur kom vi til slutt fram til Puerto Varas og hotellet vårt. Igjen et hotell som tydelig har hatt mange gjester før oss, med tepper på alle gulv og litt gammelmodig preg.
Det var ikke planlagt noe opplegg for denne dagen, og i tillegg er det president-valg, så de fleste steder var stengt.
Det er forøvrig en litt morsom ordning ved valglokalene i Chile. Hvis noen av funksjonærene ikke møter, må den/de første i køen være funksjonærer. Og er man først blitt funksjonær, har man den rollen ved senere valg også. Guiden vår i Santiago kunne fortelle om en venninne av henne som var «uheldig» for 16 år siden, og deretter hadde vært funksjonær ved hvert valg etterpå. Vervet fulgte henne også når hun flyttet, så hun hadde vært valg-funksjonær på 3 forskjellige steder i løpet av disse årene.
Puerto Varas er en by med sterke tyske røtter etter mye tysk tilflytting før 2. verdenskrig. Her er det mye europeisk byggestil, på brannbilene inne på brannstasjonen sto det Feuerwehr i stedet for Bomberos, og flere steder så vi både tyske og det chilenske flagget.
I og med at de fleste stedene var stengt, var det lang kø på de få kafeene som var åpne. Når vi da kom 11 personer som ønsket bord, var det ikke så enkelt. Det endte med at noen gikk hit og noen gikk dit, men alle fikk mat der vi nå etterhvert havnet. Igjen, velsmakende, stooore porsjoner.
Nede ved innsjøen hadde vi også god utsikt til 3 av de store vulkanene i området.
I Puerto Varas er det en høyde som visstnok skal være et bra utkikkspunkt. Det så jo ut som et fint sted, så noen av oss prøvde å gå dit. Men sannelig, der var alle veier stengt. Vi prøvde fra flere kanter, men møtte bare gjerder. Så da ble det å se på kartet, og finne en annen alternativ rute tilbake i retning sentrum. Helt uforvarende havnet vi da på Mirador de Phillippi, som er et utkikkspunkt midt i en rundkjøring inne i noe som lignet på et boligfelt. Herfra så man i hvert fall deler av byen. Og sannelig fant vi oss en utskjært figur også. Ca 5m høy stamme der noen har jobbet aktivt med motorsaga.
Etter hvert havnet vi nede ved havnen igjen, så noe som lignet en figur noen hadde sett på et postkort, så da ble kursen satt den veien.
Dette var tydeligvis et populært mål, her var det mye folk som slappet av i finværet eller nøt et bedre måltid.
Dagen ble avsluttet med felles middag på hotellet.