Chile er kjent for mye god vin, og nå ble det tid for tur inn i vindistriktet, besøk hos vinprodusent, og en tur til Valparaiso.
Dagen startet litt grått, nesten tendens til regn. Men hvem bryr seg, når man skal ut og smake på god vin? Yr påstå også det kunne bli en grå dag, så værmeldingen så ut til å treffe.
Men, nei da. Før vi kom fram til vingården vi skulle besøke, var sola kommet fram og varmet som vanlig. Så, på med solkrem, og ut med seg. Først en runde med omvisning ute blant vinrankene.
Deretter inn i produksjonslokalene, der vi fikk se hele prosessen fra vinen godgjorde seg på tanker, til den ble tappet på fat, og videre på flasker. Flaskene ble så forseglet, og fikk hver sin etikett. Og her var det nøye. Etiketten på hver eneste flaske ble kontrollmålt, for å se at den var riktig plassert. Var den ikke det, ble flasken satt til side, og noen fjernet etikketen og kjørte flasken en ny runde gjennom etikett-maskinen.
Til slutt måtte vi selvsagt prøvesmake. To hvite og to røde var plukket fram for oss, og for flinke vin-kjennere var det lagt fram skrivesaker slik at man kunne ta notater og vise fram at her kjente man sin vin.
Etter god vinsmaking, og en særdeles god (og mektig) lunsj, bar det videre til Valparaiso.
Valparaiso er kjent som en fargerik by. Jeg hørte aldri noen forklaring på hvorfor de har vært så flinke til å male husene i forholdsvis skarpe farger, men enkelte steder var det nå et særdeles fargerikt fellesskap. Vi startet omvisningen i Valparaiso med å besøke et av de tre husene til forfatteren Pablo Neruda. Han er mest kjent fordi han var Nobels litteraturpris i 1971. Han var visstnok også en kvinnebedårer av rang. Jeg har hørt påstand om at de tre husene i hhv. Santiago, Valparaiso og Isla de Negra ble bygd for kona og ulike elskerinner.
Etter besøket hos Pablo ble det en bratt liten kabelbane opp til litt høyere strøk av byen, og den sedvanlige gåturen forbi ulike severdigheter. Mye gatekunst å se, og ganske så mye farger.
