Første natt i Lima er unnagjort. Lima ligger 6 timer etter norsk tid, så i går var en laaang dag forde fleste. Reiselederen var klar på at folk burde prøve å holde ut så lenge som mulig før man gikk og la seg, slik at en får normalisert kroppen til Peruviansk tid så fort som mulig.
Jeg var ikke oppe til frokost før klokka var nærmere 7, lå og prøvde å sove så lenge som mulig i håp om å få snudd døgnet litt. Når jeg kom opp i frokost-salen var de fleste i relsefølget der, flere hadde vært der helt siden de åpnet kl 6. Reisefølget har forøvrig sterk overvekt av pensjonister. Det er to unge damer som jeg gjetter er sånn omkring 30-35 år, alle vi andre tror jeg nærmer seg grenseland, og flestparten er nok over, til pensjonisttilværelsen. Uansett en veldig hyggelig gjeng. Mange er godt reisevant, og har vært på mange turer tidligere, også med Carpe Diem. Flere har vært på turer med samme reiseleder også.
Dagen er delvis tilbragt i buss. Det var ikke så veldig langt å kjøre inn til sentrum i gamlebyen, men trafikken er det totale kaos. Her tutes når man er misfornøyd, og tutes når man ønsker å slippe fram noen, og noen ganger virker det som at det tutes bare for å tute. Vi fikk med oss en veldig flink guide, så på turen fikk vi 5000 års historie fra Peru. Det var hele veien fra de ulike kulturene før inka-tiden, fram til inkaene tok over på 1300-tallet og ble slått ned på av spanjolene i 1532.
Dagens Lima med forsteder og sånt, har ca 11 millioner innbyggere. Fra ende til ende er det ca 90 kilometer. På alle måter er Lima en av de største byene i Sør-Amerika. Noe av årsaken til kaoset i trafikken skyldes dette. Det er rett og slett ikke kapasitet nok til alle innbyggerne.
De startet bygging av metro for ca 10 år siden, den var planlagt ferdig i 2028. Men pt. har man fortsatt bare kommet knapt halvveis, så alle regner med at metroen blir veldig forsinket. Og imens er det da 5 kjørefelt på vei inn til byen fra «vår» bydel og fullt kaos.
Vel inne i byen ble bussen parkert, og vi ble tatt med til fots inn i gamlebyen. Her hadde noen brukt både linjal og vinkel når de planla hvordan byen skulle bli. Det var forholdsvis brede, rette gater, lite trafikk (sånn bortsett fra en kortesje med presidenten som tilfeldigvis tenkte han skulle vise seg fram når vi var der) og fint å gå.
Årsnedbør i Lima er ca 30 mm, så da skulle man tro alt var brunt og tørt, men det er det ikke. Det renner flere elver gjennom området, i tillegg til at de for maaange år siden hadde skjønt poenget med kanaler for å lede vannet dit det er bruk for det. Mye av vanningen av offentlige områder skjer manuelt, da. De fyller en tankbil med vann, kjører den dit det skal vannes og løper rundt med vannslanger for å vanne plener, blomster, planter og what-not.