Buenos Aires er ikke noen liten by. Selve byen har i overkant av 3 millioner innbyggere, men tar man med de tilliggende områdene, snakker vi om godt over 16 millioner innbyggere, så et forholdvis heftig antall å forholde seg til for en bondegutt fra bygda.
Mange sier at navnet på Buenos Aires betyr god luft. Det er også den direkte oversettelsen av navnet, men dette er ikke det opprinnelige navnet. Det opprinnelige navnet på byen var «Nuestra Señora del Buen Ayre». Byen var med andre ord oppkalt etter en av de utallige skytshelgenene som finnes i den katolske kirken. Navnet ble etter hvert forenklet og omskrevet litt, til man til slutt endte på dagens Buenos Aires.
Dagens omvisning startet ved Plaza de Mayo, som er «hovedtorget» i byen. Her ligger det gamle rådhuset, her ligger katedralen, og ikke minst, her ligger presidenpalasset. Rådhuset så ut som et rådhus, katedralen var litt fascinerende, spesielt gulvet.
Plaza de Mayo er også mye brukt i forbindelse med demonstrasjoner. Det er så mye at politiet nesten ikke bruker tid på rydde bort sperringene mellom hver gang. Blant de mer fredelige demonstrasjonene, er det hver torsdag kl 15.30 en markering etter alle de som «forsvant» under militærdiktaturet fra 1976 til 1983. «Mødrene på maiplassen» er verdenskjent for denne markeringen, som de fikk «Fokets fredspris» for i 1981. Markeringene kjennes bl.a ved at deltakerne bruker hvite skaut, og det er også felt ned mønstre med fliser som markerer disse skautene.
Fra Plaze de mayo gikk (eller busseet) veien videre til Avenida 9 de Julio, som påstås å være en av verdens bredeste gater. Det er den ikke. Den består egentlig av 3 gater som går i parallell, der den midterste er selve avenyen, med en gate på hver side. Her finner man også den berømte obelisken, 67m høy. Det er forbud mot å bygge høyere enn obelisken i dette området.
Bydelen La Boca var neste stoppested. La Boca ligger nede ved det gamle havneområdet i Buenos Aires. Fotballklubben heter Boca Juniors, og her har mange storheter spilt, bl.a Diego Maradono. Etter hvert som vi nærmet oss området så vi flere og flere steder at fargene gul og blå gikk igjen. Dette er klubbfargene til Boca Juniors, og fotball er veldig populært i Argentina. Grunnen til at klubben valgte fargene gul og blå er at da klubben ble stiftet ville man velge farger, men ingen hadde noen spesielt gode forslag. De gikk derfor ned til havnen og var enig om at fargene til flagget til den første båten de så, skulle være fargene til klubben. Den første båten var svensk, så da ble det gul og blå.
Gamlebyen i La Boca er veldig fargerik. Dette skyldes delvis at mye er bygd på restematerialer fra båtene, så de gamle husene er gjerne i blikk og andre rester, med vinduer i ulike størrelser, og malt i de fargene man fant.
Man kommer ikke utenom Eva Peron når man er i Buenos Aires. På gårkveldens tangoshow var det eget innslag der de sang «Don’t cry for me, Argentina», og bilder eller figurer av henne ser vi flere steder. Hun døde av kreft, 33 år gammel, og er gravlagt på kirkegården La Recoleta. La Recoleta brukes mest for de store og kjente, men har man mer enn nok penger og er villig til å bruke dem er det fortsatt mulig å kjøpe seg en plass her. Hele kirkegården er full av mausoleer med alle slags utsmykninger. Her ligger Eva gravlagt sammen med flere av familiemedlemmene fra Duarte-slekten som hun kom fra.
Det var tid på ettermiddagen for litt egne aktiviteter. Yr påsto det skulle regne mye, meterologisk institutt i Argentina, sa at nei, mye regn blir det i kveld, ikke så ille nå. For min del ble det da en tur bort til Mueso Moderna for å se på litt samtidskunst. Det var kanskje ikke så revolusjonerende kunst, det meste var lokale kunstnere fra 60 og 70-tallet.
Kvelden ble avsluttet på grill-restaurant. Her var det faktisk greit å bestille bare en rett. For meg ble det Pacu, som jeg etterpå fant ut er en rovfisk i piranha-familien. Utrolig god fisk, og med en rødvin fra Malbec-druen ble det et bedre måltid.
