På dagens timeplan står det at dette vil bli en fantastisk dag om vi er heldig med været. Det var vi ikke :-/
For første gang har vi hatt overskyet og tildels mye regn, så utsikten fra omtrent alle busser og båter ble dessverre ikke som vi håpte på.
Dagen startet med buss fra Puerto Varas, østover langs sørsiden av innsjøen til Ensenada og deretter nordøstover til Petrohue. Og mye fra guiden var «hadde det vært oppholds nå, ville dere sett…» . Vel, det var ikke oppholds, bare lavt skydekke og noe regn, så da ble det ikke så mye å se.
Fra Petrohue ble det båt i sakte tempo nesten 2 timer over innsjøen Lago Todos Los Santos, som oversatt blir noe sånt som Allehelgenssjøen, til Peulla helt i østenden. Her ligger det et hotell og spisested ca 5 minutts kjøretur fra havnen. Vi hadde lunsj bestilt, så da ble det 3-retter (igjen) med dagens suppe, falafel (kunne valgt kjøttretter) og karamell-pudding til dessert. Etter lunsj var det tid for å forlate Chile. Det var ikke lange biten å kjøre. Alle ble kommandert inn i bussen, den gjorde en U-sving og kjørte 50 meter, og der var vi. Etter å ha levert PDI-skjemaet vi fikk ved innreise, og få stempel i passet var alle godkjent for utreise, og bussen med oss, og mange andre ombord, kunne sette nesen i retning grensen til Argentina. Veien var så-som-så hele veien. Det var vel sånn ca Dålåveien både i bredde og kvalitet, der møtested mellom bussene som trafikkerte veien ble avtalt over radio underveis. Det gikk mot bakk opp gjennom en smal, svingete og uoversiktlig vei helt til vi nådde toppen, og der var sannelig grensen til Argentina. Full stopp, ut å ta bilder av grensestolpen som sto noen meter fra veien, før vi startet på unnabakkene.
Vel nede ved nærmeste lille innsjø har Argentina grensestasjon, så da ble det nytt stempel i passet før vi gikk ombord i båt nr. 2. Det ble en kort båttur, så et kvarter etterpå var det igjen tid for å klatre ombord i dagens 3. buss som i løpet av 20 minutter tok oss til Puerto Blest i vestenden av Lago Nahuel Huapi. Nå begynte endelig solen å titte fram, så humøret steg og kameraene kom fram igjen.
Vi var fortsatt ikke fremme. Selv om det er samme innsjø som den Bariloche ligger ved, går ikke båten helt fram. Båten legger til ved Puerto Pañuelo, en liten times kjøring vest for Bariloche. Så da var det å hente ut kofferter, laste ombord i buss nr. 4 og gjøre seg klar for nok en kjøretur.
Etter nesten 11 timers reise var vi til slutt framme på hotellet. Et helt greit hotell, med 2 stoore senger, eget karnapp på hvert rom for den som ønsket ekstra utsikt, og til og med forgang inn til rommet.
